Fyll opp medisinskapet til norske pasienter!!!

”Riktig legemiddelbruk” er fra tid til annen tema i den helesepolitiske debatten. Kai Finsnes i Apotekforeningen tar opp temaet som det er viktig vi får opp en debatt om. Finsnes mener at nordmenns legemiddelbruk tilsynelatende er så dårlig at den nye helseministeren må foreta en stor opprydning i medisinskapet. På vegne av landets apotek melder han alle sine farmasøyter til tjeneste for denne oppgaven.

Debattene om riktig legemiddelbruk tar ofte sitt utgangspunkt i at nordmenn tilsynelatende har et enormt forbruk av legemidler. Finsnes hevder: ”I den rødgrønne regjeringens første periode har nordmenns legemiddelbruk fortsatt å øke kraftig”. Er det virkelig sant? Og bruker vi nordmenn virkelig så enormt mye legemidler som Finsnes og andre før ham har hevdet? Nordisk statistikk over legemiddelforbruk viser at Norge i 2008 var det landet i Norden med lavest legemiddelforbruk pr. innbygger regnet i definerte døgndoser (se tab. 1.18 her). Det har dessuten vært en langt mer beskjeden økning i legemiddelbruken her til lands enn i våre naboland under den rødgrønne regjeringens første fire år. Det ser altså ikke ut som det er hold i myten om at vi har et spesielt høyt legemiddelforbruk her i landet.

Går vi enda dypere inn i materien og ser nærmere forbruket innenfor sentrale terapigrupper, vil man fort kunne stille spørsmål med om vi i Norge faktisk bruker for lite legemidler i forhold til hva vi burde ha gjort i forhold til internasjonalt anerkjente behandlingsretningslinjer. Forskere ved Karolinska instituttet i Sverige har sett på forbruk av kreftlegemidler i Europa, senest tidligere i år. Denne studien, i likhet med tidligere studier, viser at vi i Norge er på bunnen i Vest-Europa når det gjelder bruk av kreftlegemidler. Faktisk er lav bruk av nye kreftlegemidler og tiden det tar å få nye legemidler på blå resept med på å gi Norge en dårlig rating i Euro Health Cosumer Indexs store analyse av helsesystemene i Europa.

I 2006 dokumenterte LMI i rapporten ”Riktig bruk av legemidler” bl.a. at:
• Kreftpasienter i Norge får et dårligere tilbud enn pasienter i de andre nordiske landene
• Det er en underdiagnostisering og underbehandling av diabetes type II i Norge
• Økt bruk av blodtrykksregulerende legemidler kan spare norske pasienter for 4 350 kardiovaskulære hendelser årlig og samfunnet for ca. 2,5 milliarder kroner i form av reduserte indirekte kostnader i pleie- og omsorgssektoren
• Det er omfattende underbehandling av depressive lidelser i Norge. Minst 80 000 – 100 000 nordmenn har depressiv lidelse uten å få behandling. Mange av disse burde ha medikamentell behandling med eller uten annen behandling for å kunne fungere i samfunnet
• Om lag 3 500 flere narkomane burde ha fått tilbud om legemiddelassistert rehabilitering hvis retningslinjene hadde blitt fulgt. Dette ville igjen ha gitt samfunnet besparelser i millardklassen
• Nevropatisk smerte er underdiagnostisert og underbehandlet. Ved større fokus på nevropatisk smerte, gjennom bedre legemiddeltilgang og målrettet behandling, vil man kunne oppnå bedre livskvalitet for pasienten samt lavere direkte og indirekte kostnader tilknyttet behandling av disse pasientene.

Slik kunne jeg ha fortsatt fra pasientgruppe til pasientgruppe. For når en gjennom fakta og analyser begynner å grave i hvordan det faktiske legemiddelforbruket i Norge er, så blir ihvertfall bildet for meg noe annet enn kanskje et tabloidisert bilde av en statsråd som må rydde i medisinskapet. Det er vel kanskje snarere slik at statsråden må vurdere å fylle opp medisinskapet. Særnorske regler innebærer at norske pasienter får forsinket tilgang til nye legemidler som kan forbedre deres helse og livskvalitet. Dette gjelder bl.a. den såkalte ”bagatellgrensen” som innebærer at Statens legemiddelverk må avslå alle søknader om opptak på blå resept hvis forventede merutgifter for folketrygden for medisinen er på mer enn fem millioner kroner om fem år. Paradoksalt nok gjelder dette selv om legemidlet har dokumentert at det totalt sett vil gi samfunnet god helse for pengene. Dette er en utfordring som må løses , og jeg ser fram til en dialog med statsråden om hvordan vi kan få riktigere legemiddelbruk i Norge!