Statens legemiddelverk har besluttet å føre opp legemiddelet Albyl-E på listen over såkalt byttbare legemidler (byttelisten). En oppføring på byttelisten medfører at apotekene kan bytte til et annet, og normalt rimeligere legemiddel med samme virkestoff, enn det som er forskrevet.
Denne beslutningen berører ca. 350 000 pasienter, hovedsakelig eldre, som i dag bruker Albyl-E for å forebygge hjerneslag, hjerteinfarkt og andre alvorlige hjerte- og karsykdommer. Prisen for ett års forbruk er 365 kroner og betales av pasienten.
Er dette et vedtak som er godt nok fundamentert i forhold til de helsepolitiske målsettingene? I dette tilfellet kan potensielt 350 000 pasienter bli utsatt for et bytte av legemiddel på apotek som ikke vil medføre besparelser for verken Folketrygden eller i noen særlig grad for den enkelte pasient. Vi vet at bytte av legemidler på apotek skaper utfordringer i forhold til riktig legemiddelbruk, særlig for elde pasienter og de som bruker mange legemidler samtidig.
Både Den norske legeforening og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har i høringsuttalelser lagt vekt på at oppføring av Albyl-E på byttelisten kan ha negative medisinske og praktiske konsekvenser for brukerne uten at dette veies opp av økonomiske fordeler for verken stat eller pasient.
Jeg mener at Legemiddelverket bør se en gang til på beslutningen om oppføring på byttelisten i lys av de overordnede legemiddelpolitiske målene. Man må spørre seg om nytten ved oppføring av Albyl E på byttelisten i et fornuftig forhold til potensielle kostnader knyttet til feilbruk for en sårbar pasientgruppe.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
350 kr/år for å redusere risiko for hjertesykdom og hjerneslag er en utgift de fleste kan leve med. Vi snakker ikke om primærforebygging, pasientene har jo allerede hatt symptomgivende sykdom. Siden dette betales av pasienten snakker vi heller ikke om offentlige besparelser. På samfunnsnivå, med 350.000 pasienter, blir totalutgiften ca. 125 millioner kr/år, og det er jo litt for ett medikament. Med 50% prisreduksjon, som ikke er uvanlig i generikamarkedet, blir "gevinsten" 60-70 mill kr/år. Men for den enkelte pasient betyr dette 175 kr/år. Ulempen med byttelisten er at apoteket kan bytte som de vil, og det kan, i hvert fall teoretisk, bety at samme apotek gir ut forskjellige "byttepreparater" med forskjellig innpakning, tablettutseende osv., avhengig av hva som til enhver tid er det "gunstigste", til en pasientgruppe som omfatter både eldre og multimedisinerte (få pasienter står bare på dette preparatet). Det er for de offentlige utgifters del ingen grunn til å plassere medikamentet på bytteliste, og for pasientene er gevinsten beskjeden. Derimot vil det ganske sikkert, i en så stor gruppe, medføre behandlingsmessige og sikkerhetsmessige problemer.
SvarSlett