onsdag 2. desember 2009

Bagatellgrensen forsinker tilgangen til nye medisiner!

Den særnorske ”bagatellgrensen” ble innført i 2003. Den er komplisert å forklare: Når nye medisiner kommer til Norge vurderer myndighetene om pasientene skal få de på blå resept. Hvis myndighetene forventer at de årlige merutgifter for folketrygden om fem år er på mindre enn fem millioner kroner i forhold til annen medikamentell behandling, kan de innvilge blåresept. I dette regnestykket tas det ikke hensyn til om den nye medisinen sparer staten for andre utgifter, som liggedøgn på sykehus, lavere sykefravær eller reduserte pleie- og omsorgsutgifter. Medisiner som blir rammet av bagatellgrensen oppfyller ofte alle øvrige krav for å komme på blå resept, de må være medisinsk effektive og kostnadseffektive og sykdommen må være alvorlig og kreve langvarig behandling.

Når tilgangen til en ny medisin stoppes av bagatellgrensen blir saken sendt fra Statens legemiddelverk til Helse- og omsorgsdepartementet for videre vurdering. Så tar departementet dette opp i statsbudsjettet når og hvis de finner plass til det. Så langt har bagatellgrensen stoppet viktige nye medisiner til behandling av bl.a.: Kols, hjerte/karsykdom, schizofreni, manisk depressiv lidelse, hjertesvikt, nevropatisk smerte, skjelett-metastaser ved brystkreft og diabetes. De fleste av disse har kommer på blå resept etter flere års behandling i byråkratiet og det politiske system. I mellomtiden har norske pasienter kun fått tilgang til disse gjennom ordningen med individuell refusjon. Den ordningen er administrativ krevende, og undersøkelser har vist at ordningen tilgodeser de mest ressurssterke pasientene som klarer å ta seg fram i systemet.

Stortinget ba allerede i 2005 om å få en vesentlig heving av bagatellgrensen. I går la Helse- og omsorgskomiteen fram sin budsjettinnstilling. Det er positivt å registrere at en samlet opposisjon krever at bagatellgrensen heves. Opposisjonen krever også å få en oversikt over medisiner som er stoppet av bagatellgrensen. En slik oversikt er nødvendig om bagatellgrensen skal ha noen som helst verdi som et prioriteringsverktøy. Forhåpentligvis vil også regjeringspartiene etter hvert se at noe må gjøres med bagatellgrensen, slik at tilgangen til nye legemidler blir raskere og mer rettferdig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar