Et nytt medisinsk fremskritt

Et legemiddel mot kreft ser ut til å være effektivt mot den gåtefulle sykdommen kronisk utmattelsessyndrom (ME). Godt medisinsk skjønn fra oppmerksomme leger kan dermed hjelpe en pasientgruppe som har slitt med behandlingsalternativer.

Onsdag kveld fortalte TV2 historien om legene ved Haukeland sykehus som har skapt håp for de mange som sliter med kronisk utmattelsessyndrom (ME). Ved å gi ME-pasienter et kreftlegemiddel har legene klart å fjerne symptomene.

ME har lenge vært en gåte. Selv om Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert tilstanden som en sykdom i nervesystemet, vet man ikke hva som forårsaker den, og det finnes ingen laboratorietest som påviser tilstanden. Før man kan anslå at det kan være snakk om ME, er man derfor nødt til å utelukke alle andre sykdommer. Det er tidkrevende og kostbart, samtidig som man ikke har noen kur eller anerkjent behandling av ME, utover å lære seg å mestre sykdommen.

Nøyaktig hvor mange som er rammet i Norge er også veldig usikkert. Legene på Haukeland anslår at fem av 100.000 personer får sykdommen, som rammer i alle aldre, men først og fremst kvinner.

Antistoffet rituximab er egentlig en medisin mot kreft, som er utviklet av legemiddelselskapet Roche under navnet Mabthera. Da en pasient med ME utviklet lymfekreft i 2001, opplevde pasienten en dramatisk forbedring av alle ME-symptomer seks-sju uker ut i cellegiftbehandlingen. Tre måneder etter kreftbehandlingen var avsluttet begynte ME-symptomene å returnere. Det fikk legene til å tro at rituximab kunne ha en positiv effekt mot ME, og de valgte derfor å gå videre med nye forsøk.

Man skal alltid vise varsomhet ved bruk av legemidler utenfor indikasjon, altså bruke medisiner til et annet formål enn det legemidlet er ment for. Imidlertid er det både viktig og prisverdig at medisinsk personell ser etter nye løsninger der det virker som om medisinen kommer til kort.
En slik søking etter nye behandlinger underbygger hvor viktig det er med dialog mellom industrien og forskningsmiljøene. Dette kan bidra til å legge grunnlag for nye medisinske fremskritt. Antistoffet Rituximab har tidligere vist seg å være effektivt mot leddgikt, og også den gangen var det en pasient med to diagnoser - både kreft og leddgikt - som fattet legenes interesse, og sørget for at nye pasientgrupper fikk et bedre tilbud.

Jeg vil applaudere det medisinske nybrottsarbeidet til legene på Haukeland sykehus. Selv om det er legemidler som ligger til grunn for oppdagelsen, er dette industriuavhengig forskning hvor legene har utvist et fremragende skjønn for å bringe frem et medisinsk fremskritt.

Nå gjenstår det å se om nybrottsarbeidet kan gi en reell gevinst gjennom at helsemyndighetene satser på bredere forsøk som til slutt kan gjøre behandlingen tilgjengelig for de mange pasienter som sliter med ME.